Sider

onsdag 8. juli 2015

Hurra!!! Vi klarte det!

Endelig kom vi fram!

 Kl 16.30 den 7. juli gikk vi iland på First Camp Luleå. Da var vi slitne, søkkvåte, ganske lei og kjempestolt! Vi hadde klart reisen på 17 dager, inkludert 2 værfaste dager og 1 sykedag. 

Familien til Ine tok varmt imot oss med jordbærbobblebrus til stor glede for store og små!




Steinar, pappaen til Ine serverer jordbærdrikke. Det var utrolig stas å bli tatt imot slik!


Vi har litt bilder vi ønsker å vise der. Vi har sikkert tatt flere tusen, men det får da være måte på ;-) Det vi synes er artigst å dele med dere er bildene som ble tatt helt i begynnelsen av reisen. På grunn av dårlig nett ble det vanskelig å få med bilder, og i det hele tatt få delt noe som helst med dere.

Min mamma og pappa hjalp oss å frakte bilden fra Ritsem til Luleå. De møtte oss før avreise, og hadde med et fenalår til Sebastian til hans store entusiasme!


Pappa hadde også med cola!


 Ally kanoen var enda i biter, og lå pakket i Hasle kanoen. Den ble bygget senere på kvelden.


Vår aller første leirplass ved Akkasjaure


Vår aller første dag var fylt med sol! Helt vindstille var det også! Sebastian, har nettopp pakket ferdig, er kjempeglad og gleder seg bare til å komme seg igang!


Det samme er jeg. 

Vannet er så klart og vakkert! Og helt nydelig å drikke.



Gjengen er kjempeklar, og vi gleder oss masse!



Martin syntes det var stor stas med snø igjen!!!


Naturen er mektig her oppe!
Vi er enige om at den nordligste delen av turen gjorde størst inntrykk. Jeg nevnte tidligere at det var vanskelig å finne plass her for å slå leir. Dere ser  helt sikert hvorfor. Vannivået var svært lavt i denne demningen. Dette gjør området steinete.










Det lå små isflak på vannet enda. Martin lekte at vi var Titanic :-D


Her er demningen i enden av Akkasjaure.


Her gjør vi oss klar til vår aller første bæring og trilling. Det tok 1,5 time første gang vi gjorde denne ompakkingsmanøveren... Etterhvert brukte vi ca 15 minutter. Ting gikk bare på automatikken. Sammen med opp og nedrigging av leirplass. Svisj sjosj ferdig!




Det er veldig greit å ha vognene til frakting av kano og utstyr. Det gjør ting så mye enklere! I nedoverbakke derimot må man holde godt på "hundene" våre når vi er ute å lufter dem :-)
Tror ikke dressurkurset vi har vært på har hjulpet noe særlig gitt ;-)




Langs veien fant vi en busstopp. Tenkte å ta en litt enklere vei til Luleå ;-)


Her sniker vi oss gjennom et gjerde...


Vi feiret Santhansaften til tidlig på turen. Vi turte ikke å vente med å spise pølsene.





Tarzan i underbuksa!



Det nybygde Lapponia senteret der de hadde utstilling og cafe!









Vi tok bildet hvert 10. sekund gjennom hele turen med GoPro kamera.



Det var vår første dag med regn! Og som det regnet!!!


Sebastian og Morten satte opp pressening i skogen slik at vi kunne ha pause uten å få regn i maten ;-)





Her var det grunt! Sebastian står i kanoen og synger. YOLO! Vi lo så vi grein :-D


Elveinspeksjon av Sebastian og Morten. Denne elva kunne vi ikke padle i. Vi valgte heller å lete etter jernbanen.




Her er jernbanen vi fant i skogen for å frakte utstyr og kano!







Ved vannverkmuseet i Porjus.



Denne tomme elva heter Harsprånget. De har bygget en vei ned mot fossen for at man skal kunne se nærmere på denne.





Han Asle og ho Elly.


Kjærestan.





Vi hadde turdo med på tur! Helt fantastiak og uunværlig! Litt luksus må man da unne seg ;-)




Trøttinga som spis middag. Det er sent og alle er slitne nå. 


... men godt humør har vi da!


Nydelig med fenalår på tur!


Her sover jeg som en stein! Det gjør vi alle sammen faktisk. Vi venter på at vinden skal avta litt. I le var det godt å ligge skal jeg si dere! Til og med Martin sov.



Årets første bad!




Martin og Morten tar litt pausemat...


...mens jeg sover. Det er utrolig hvor hvil man kan bli på 10 minutter!





Her er vi gått iland i Porjus.




Her går Ine foran kanokolonnen med refleksvest. Bilene kjører fort på de Svenske veiene, så vi tenkte det kunne være greit å forsøke å gi et hint om at vi er på veien.



Sebastian har overtatt rollen som "veiviser"/ Gandalf. "You shall not pass!"


Tacokveld!



Gutta boys viser muskler!


Enda en gang har guttene satt opp pressening for å gi oss litt ly. Her steker vi pizza.




Ine tar seg en blund.


Far steller heime ;-)


Prøver ikke å vise fram utsikt fra teltutgangen... Om dere ser nøye etter på nettingen vil dere se mygg som satt på nettingen og ville inn til oss!!! Vi havnet i et mygghull da Sebastian ble syk og kom oss ikke derfra. Det var helt sykt masse mygg!









Her er vi på grillkveld på vertshuset i Vollerim. Vi er supertrette og mette. "But first, let me take a selfie"



Reperasjon av Ally kano med rødsprit, tape og bandasjesaks. Det holdt helt fram!


Hva gjør man når det regner i strie strømmer og man på død og liv må tenne bål?  Jo, da tar man fram speidervann!


Sulten? Jepp! Vi hadde pause i et gammelt naust.



Skikkelig trolsk vær ute!









Her hadde det regnet, men så tittet solen fram og naturen skiftet farger.




Slitne men glade!




Her er guttene maskiner! Kanoene og baggasje ble fraktet opp, og det var bratt!


Jeg og Sebastian padlet sammen en liten økt mot Harands.



En av våre mange 10 minutters pauser på vannet.


Sebastian fikk Abbor!


...og gjedde :-)


Fangsten ble stekt og spist.


To gode venner som deler drops i pausen.


Det regner oppover... igjen...





Trøttinger som feirer Sebastians 21 årsdag med kaker og brus til frokost!
  

Pause i sola. Nå er vi snart i mål!!! Bare en dag igjen.


Raringer!



Traff på ei i bærmarka langs elva :-D



En god soldat sover når han kan!


Det hadde kommet litt regn i løpet av natten kan man si... Slik så det ut i kanoen på siste dag mot Luleå.


Ett par timer før vi kom til Luleå kom en kanodel opp i lufta fra framste rad. I tillegg kom denne kongekommentaren fra Martin (som var ganske lei og utolmodig på å komme fram); "Allykano sug balle! Billig kano til salgs...."


Vi føler at vi har utført en spennende reise sammen, og kommet nærmere hverandre en noen gang. Medgang og motgang merkes ekstra godt på sånne turer. Inntrykkene blir så sterke. Blood, sweat and tears! Da er det godt å ha hverandre og støtte seg på! Dette har vært en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Et minne for livet. Sammen har vi virkelig klart det! Hurra for oss!


Jeg og resten av familien må få takke så mye for følget. Det er så koselig å vite at det er så mange som har vært med oss på tur! 

Mange varme klemmer fra Sebastian, Ine, Morten, Martin og Cathrine.